Enhver er seg selv nærmest….. februar 7, 2010

Det er rart med oss mennesker. Vi må ofte tråkke på noen i vår vei mot toppen. For de fleste er det lettest å tråkke på de som allerede ligger nede. Vi kravler og dytter andre nedover, for vi må jo tenke på oss selv først. Det er jo når JEG er på toppen at jeg kan begynne å tenke på alle de som jeg tråkket ned i søla på vei opp.

Jeg liker ikke denne trenden i det hele tatt. Vi krangler og håner hverandre mer enn noen gang. Vi orker ikke tanken på å hjelpe de som sitter gamle og alene i hjemmene sine. Vi lukker øynene når vi ser en bekjent i sorg. Vi bruker hele livet vårt på å oppnå de tingene som samfunnet mener vi skal ha. De som ikke har ressurser til dette blir som en kvise på samfunnets blankpolerte bakende. Vi liker ikke de.

Jeg undres hvorfor vi gir hundrevis av millioner i u-hjelp, men vil ikke hjelpe naboen gjennom en tøff tid. Vi stapper mange lapper i bøssene, men å vite at den som bærer bøssa blir mobbet på skolen er for vanskelig å snakke om.

Vi skal gi av vår overflod, men jeg vil ikke at vi nordmenn bare skal ha overflod i penger. Viss en bryr seg om en annen, har den krefter til å bry seg om neste mann igjen. La oss være de som i vår vei mot toppen holdt andre i hånden sånn at de også hadde en sjangs. Vi går alle samme veien uansett, vi har bare forskjellig skotøy…

“Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg!”

                                                                        Halldis Moren Vesaas

Kroppens unødvendigheter januar 29, 2010

Jeg har over lengre tid oppdaget ting ved mitt legeme som jeg ikke helt ser nytten med. De fleste organer og lemmer har en jo bruk for, men så er det da noen små elementer ved Guds skaperverk jeg ikke helt skjønner. Javel, tenker du, dette kan jo bli spennende. Javel, tenker jeg, du må vel tenke det. Javel, tenker du, bring it on! Javel, tenker jeg; here it goes:

• Det første jeg vil nevne er noe som har plaget meg spesielt nå i denne überkalde vinteren vi har hatt; ekstra hud rundt neglene. Det er som om massen i fingrene mine har krympet i kulden og igjen står denne harde, hvite huden som et belegg. Så prøver jeg da og enten klippe eller file det bort, men neida, da blir det bare styggere. Dette er uten tvil en nasjonal krise.
• Det andre er noe som generelt gjelder alle kvinner hele året. Ansiktshår. Hva er vitsen? Vi er ikke menn, vi trenger ikke bart eller flippskjegg for å definere vår personlighet. Prøver jeg å ta det bort, kommer det enda mer. Skal jeg ta laser koster det skjorta. Lar jeg det være blir jeg kalt Bartolomeus eller Skjeggivara. Akk, hvilke pinsler.
• En annen ting jeg syntes er fryktelig irriterende med meg selv er den konstante gjespingen. Jeg er et gjespende menneske. Jeg gjesper i tide og utide, spesielt i utide. Jeg vet ikke hvorfor hjernen min trenger mer oksygen enn andre, men sånn er det nå. Så viss du forteller meg noe med hjertens lyst og jeg gjesper, så er det bare fordi hjernen min har astma.

Jeg kunne holdt på i det uendelige. Vi kvinner har alltid noe vi skulle fikset på enten det er kropp eller sinn. Jeg vil også benytte anledningen til å prise meg lykkelig for at jeg har armer og ben og at jeg fungerer i det store og det hele. Så jeg sier som visesangeren:

“Vær glad for den nasen du har, sjøl om den er både krokete og rar!”                 

En husmors arbeid vil ingen ende ta.. januar 17, 2010

.. selv om det er søndag! Er man småbarnsforeldre er det ikke mye helgefølelse en får. Å neida, å være husmor er en 24 timers jobb, uten lønn og helgetillegg. Pensjonssparing er det smått med. HMS består av trappegrind og kantbeskyttere. Nei, en blir ikke rik på penger av å være husmor, men som den moralske kvinne jeg er; Jeg er rik på opplevelser og kjærlighet..

Når det gjelder opplevelser er det mye av det nå om dagen. Poden er stadig på jakt etter ting han kan trykke på. Tven får gjennomgå sånn ca firehundre ganger om dagen for ikke å snakke om mobiler og fjernkontroller. For å summere det hele opp er alt som ikke er lov – fryktelig spennende!

Så har jeg da også to potteplanter stående på gulvet. Smarting, tenker du. Vel, jeg er ingen gartner, men jeg tror ikke det er særlig lurt å spise plantejord. Jeg tenker du vet hvor jeg vil med dette. Husmoren måtte da altså en dag late vannet og i mens hadde jammen meg pjokken strødd jord utover stuegulvet og inntatt noen liter selv. Joda, jeg er rik på opplevelser.

Han har også funnet ut at han kan gjøre nummer to i badestampen. Joda, jeg er rik på opplevelser……..

Det er travelt å være husmor. Sånn er det bare. Jeg har slått meg til ro med det. Men når spagettien ligger i en sirkel rundt tripp-trapp-stolen og hele ungen er dekket med et tykt lag tomatsaus må jeg få lov å sukke et oppgitt, men rik på kjærlighet, sukk…

“Måkke finne på å måke snø..” januar 8, 2010

“.. for den smelter av sæ sjæl når våren kommer!” Øystein Sunde.

Kong Vinter kom overraskende på oss alle sammen i slutten av 2009. Ikke hadde jeg stor tro på at den ville ligge til jul, men der tok jeg skammelig feil. Vi har nå rundet 2010 og enda ligger snøen som et hvitt klede over det ganske land. Jeg syntes snø er nydelig, så lenge det ikke hindrer Volvoen min og barnevogna. Snøen dekker jo alt. Alle de bøyde spikerne som ligger strødd rundt huset, septikktanken, naboen, you name it. Jeg liker snø. I moderate mengder. Frosten som følger med er ikke helt min favoritt. Huden min skriker etter fuktighet for ikke å snakke om de kraterlignende sprekkene på leppene.

Men en husmors jobb er å vende det negative til det positive! So listen to this, my friend:

• Tenk på alt som dør i frosten av utøy og insekter. Et godt husmortips: Det er nå det er lurt å lufte dynene! Om sommeren storkoser midden seg i dyna di når den får sola på seg. Benytt frosten, knert midden.
• Vi kan pakke oss inn i gode, varme klær, lag på lag! Kler vi oss riktig kan lag på lag virke slankende og forlengende!
• Har du noe uoppgjort med naboen? Gnur han/hun i snøen og si det var på lek!
• Du kan lage fine kunstverk med snø, bare fantasien og sensuren setter grenser her!

Det er en hel haug en kan kose oss med når det er snø! Og nå når det er så kaldt er det viktig å kle seg riktig! Ull er gull! Hør på morra di!

All I want for Christmas is a brand new sheep.. desember 13, 2009

Det er snart jul. Det er det vel ingen som er i tvil om. Kanskje ikke alle landets minste borgere, som syntes adventstiden går såååååååå seint, men for alle oss andre: Julen puster oss nærmere og nærmere bak øra. Så kan man da spørre seg selv; hva ønsker jeg meg egentlig til jul? Ikke er jeg spesielt rik på jordisk gods, men jeg føler jeg har det meste av det jeg trenger. Mye vil ha mer, det er greit nok det, men det blir vanskeligere og vanskeligere å finne på ting å ønske seg. Helst vil jeg finne på spennende ting å ønske seg, ikke ny hjulvisp eller tørkerullholder. Så nå har jeg prøvd å finne på en ekstraordinærhusmorønskeliste, and here it is:

• En sau. Grunnen til dette er at vi har en del plass rundt huset som en ikke kan komme til med en plenklipper. Derfor kunne jeg tenkt meg en sau eller to. Balder og Buldra, er ikke det passende sauenavn?
• Boblebad. Do I really need to explain?
• Pengetre. Kanskje jeg da hadde hatt litt drivkraft til å holde liv i en plante?
• Personlig trener. Jeg tror den eneste måten jeg kan komme i form på er at noen står og skriker meg i øret for femhundre kroner timen.
• Hushjelp. Husmoren vil ha hushjelp… lover godt..
• Sauen Shaun på DVD. Hvem skulle trodd at barnetv var så underholdende? Og så er det jo en sau. Sauer er ålreite dyr har jeg hørt. Skulle virkelig hatt meg en sau..
• Sist men ikke minst, snille barn og snill mann.. Følte jeg måtte føye det til for skams skyld..

Vel vel, det er mye en kan ønske seg. Men jeg vet det er en ting jeg kan ønske meg som jeg vet vil komme til nytte. Jeg vil ønske deg og dine GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!!!!

Husmoren tar nå en liten bloggeferie, men fortvil ikke! Jeg  kommer tilbake med nye, tørre fakta på nyåret!!

Det kimer nu til julestress.. desember 5, 2009

Så var tiden er igjen. Husmorens elsk/hat høytid. Jeg er ingen erfaren husmor, tvert imot, men hjelpe meg; julen er definitivt høysesong for en flittig husmor. Det skal vaskes, pyntes, bakes, kjøpes, pakkes, kokes og ryddes. Alt skal være på G, ribba skal ha sprø svor, pinnekjøttet skal være akkurat passe salt og juletreet må for all del ikke være skeivt. Jeg for min del skal lage jul for første gang i år. Prestasjonsangst? En smule.

Jeg skjønner jo det at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt.  Her har jeg ikke verdens største familie, en liten pode som syntes papiret er mye mer spennende enn det som faktisk var inni, en mann som er glad han bare får seg noe å spise og svigerforeldre som bare biter en gang i blant…(det siste der var ironisk for de lesere som ikke forstod det..) Jeg har ikke følt stresset på alvor. Men jeg er nervøs. Julen er så perfekt. Julen er den tiden på året der vi skal kose oss, selv om det tar livet av oss. Gjennom svette, snørr og hull i strømpebuksa skal husmoren diske opp med de flotteste retter og nåde den husmor som ikke smiler idet hun setter det på bordet!

Jeg er redd julen kommer til å bli vellykket. Da har jeg ikke noe slingringsmonn til neste gang.

Men her er en som får meg til å smile uansett årstid!

Å jul med din glede og.. hengende bryst?? november 25, 2009

Nå som julebord sesongen begynner for fullt og ikke minst julehandelen, er det en ting som er viktig: Riktig BH. Skal du danse på bordet eller synge karaoke med sjefen er det helt essensielt at du har en BH som passer, eller så blir bildet på Facebook lite flatterende. Og skal du gå i byen og handle presanger til den store gullmedalje bør du ha en BH som passer og ikke hemmer deg i ditt viktige arbeid..

Vi på Dick&Daisy har en BH for enhver pupp, små som store. Og til dere mannfolk: Vi har undertøy til dere også, og litt små lekkert til fruen som passer fint under juletreet! :)

KOM INNOM I LAUGMANNSGATA 4 I STAVANGER, KVADRAT ELLER MADLATORGET FOR EN GOD DRØS, GOD SERVICE OG GODE PRODUKTER!!!

Sånn, da håper jeg på en solid julebonus…. Neida, jag skoiar bara… GOD JULESHOPPING!

Hu(s)mor i hverdagen.. november 9, 2009

Det er ikke mye som skal til for å få meg til å le. Det kan være lille gullet som hermer etter meg når jeg roper på faren (les: STIIIIAAAAANNNNN!!!!!!), det kan være noen som atter en gang driter seg ut på riksdekkende TV eller en fugl som flyr rett i vinduet.. Det skjer faktisk ganske ofte, hysterisk morsomt.

Det som blir litt feil oppi alt dette er å le når det ikke passer seg. Som husmor og selvutnevnt barneoppdrager har jeg allerede begynt og irettesette poden. Et lite eksempel bare:

Ledninger er fryktelig spennende saker. Thomas hopper seg bort (ja, du leste riktig, han hopper på stompen bortover gulvet) til en stor, tykk og ikke minst, fristende ledning på den DYRE Tiffanylampen til mormor.                          Sakte men sikkert går de kløferdige fingrene hans mot ledningen, spenningen er til å ta og føle på. Det er da mor sier: Nei, Thomas. Det har du ikke lov til. Han setter så to trillrunde blå øyner på meg, smiler et skjevt smil og fører fingrene bort til ledningen enda en gang. Med blikket fast i mor.

Det er nå en ikke skal le. Men det er nå en ikke kan være å le. Jeg har hundrevis av lignende historier i fra min tid i barnehage der jeg fysisk må flytte meg fra situasjonen fordi krampa tar meg. Ungene vet hvilke knapper de skal trykke på. Og de er ikke store før de finner ut av det!

Uansett, jeg er ikke en oppdrager-diktator og tar det hele med knusende ro. Hverdags humoren er by far den beste syntes jeg! Noen som er enige??

Dyrene i Afrika, hottentottene og de… november 4, 2009

Som den “super-duper” gode moren jeg er har jeg anskaffet meg en Torbjørn Egner cd til min førstefødte. Noe annet ville jo vært en skam! Cden er vel plassert i bilen til podens store glede, med tanke på at bilkjøring ikke er den artigste ting i verden.

Vel, jeg skal ikke si noe vondt om Torbjørn Egner, snarere tvert imot. Makan til fengende barnesanger og historier skal du lete lenge etter, iallefall med tanke på at de er skrevet for mange år siden.

Men.. det er alltid et men.. Jeg er iallefall sånn at når jeg har hørt en sang noen ganger, så begynner jeg å følge litt med på hva som egentlig blir sagt i teksten. Det er noen sangstrofer som jeg lurer på om kan være litt misvisende fra herr Egners side. Ble han en smule skrullete på sine gamle dager? Bare hør her:

“Så kom doktor Nesehorn med hatt og stokk og briller…” WHAT??!!

“Og Hoa hadde bukse på og buksen hans var lagd av strå, men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott!” Hm. Jeg undres på hvordan denne buksen ser ut. Viss stråene er hele ville de jo være helt stive, dvs at han blir gående som Herr Flick og har strå som kiler han i ræva hele dagen. Stakkars Hoa.

“… men flyet det datt ned. Og sykebilen kjørte til sykehuset med `n. Der lå han fire uker for han hadde brekt et ben.” Ærlig talt, vel var det en uheldig mann, men å komme fra en flystyrt med bare et brukket ben må nå vel sies å være HELDIG!!!

Nei, stakkars Torbjørn Egner var nok ikke med sine fulle fem alltid, det er jo ikke mye som er basert på fakta her nei! Det eneste jeg vet som stemmer overens med Egners figurer er Karius og Baktus. De er for tiden fengslet i Kongo….

Dra, trykk, og vips! oktober 28, 2009

Jeg har oppdaget noe nytt og fremmende, men akk så spennende. Dette er noe som millioner av mennesker verden over har oppdaget før meg, men det gir jeg blanke messingen i.. Jeg har oppdaget den befriende verdenen av: KREDITTKORT!  Jeg har aldri brukt kredittkort før, fordi jeg har alltid syntes det var uhyre skummelt. Men når kontoen blinker rødt og jeg bare MÅ handle, så må man handle. Uten penger.

Jeg gjenkjente faresignalene med en gang. Den ørlille prikkingen i leppen jeg får når jeg kjøper meg noe nytt. Shopperusen. Å tenk, jeg shoppet med luftpenger! Jeg kunne likså greit betalt med Monopol penger!!! For en følelese. Jeg kunne glatt ha kjøpt hele butikken. Men så skjedde det noe.. Fra bakerst i hjernebarken klarte forsyne meg fornuften å gjøre sin entre. (Tro meg, jeg hadde bundet han godt fast.)

Fornuften kom pustende og pesende mot meg og brølte: STOPP!!!! Er du forrykt, menneske?? Du er vel klar over at du må betale alt tilbake igjen, og med renter viss du ikke gjør det innen så så mange dager?? Jeg rødmet. Så klart visste jeg det. Men.. cut me some slack da.. Så deilig det var å føle seg økonomisk uavhengig for en liten stund, selv om det var 100% fake.. Fornuften kikket på meg over de tykke brilleglassene sine og grep telefonen.

“Hallo, er dette TV3?? Ja, god dag, mitt navn er Lindas Fornuft. Jeg vil gjerne melde min klient på til Luksusfellen…..”

Akk ja sann, penger er et nødvendig onde, og er nok best å bruke når de faktisk er i din egen neve….