Hu(s)mor i hverdagen.. november 9, 2009

Det er ikke mye som skal til for å få meg til å le. Det kan være lille gullet som hermer etter meg når jeg roper på faren (les: STIIIIAAAAANNNNN!!!!!!), det kan være noen som atter en gang driter seg ut på riksdekkende TV eller en fugl som flyr rett i vinduet.. Det skjer faktisk ganske ofte, hysterisk morsomt.

Det som blir litt feil oppi alt dette er å le når det ikke passer seg. Som husmor og selvutnevnt barneoppdrager har jeg allerede begynt og irettesette poden. Et lite eksempel bare:

Ledninger er fryktelig spennende saker. Thomas hopper seg bort (ja, du leste riktig, han hopper på stompen bortover gulvet) til en stor, tykk og ikke minst, fristende ledning på den DYRE Tiffanylampen til mormor.                          Sakte men sikkert går de kløferdige fingrene hans mot ledningen, spenningen er til å ta og føle på. Det er da mor sier: Nei, Thomas. Det har du ikke lov til. Han setter så to trillrunde blå øyner på meg, smiler et skjevt smil og fører fingrene bort til ledningen enda en gang. Med blikket fast i mor.

Det er nå en ikke skal le. Men det er nå en ikke kan være å le. Jeg har hundrevis av lignende historier i fra min tid i barnehage der jeg fysisk må flytte meg fra situasjonen fordi krampa tar meg. Ungene vet hvilke knapper de skal trykke på. Og de er ikke store før de finner ut av det!

Uansett, jeg er ikke en oppdrager-diktator og tar det hele med knusende ro. Hverdags humoren er by far den beste syntes jeg! Noen som er enige??

Dyrene i Afrika, hottentottene og de… november 4, 2009

Som den “super-duper” gode moren jeg er har jeg anskaffet meg en Torbjørn Egner cd til min førstefødte. Noe annet ville jo vært en skam! Cden er vel plassert i bilen til podens store glede, med tanke på at bilkjøring ikke er den artigste ting i verden.

Vel, jeg skal ikke si noe vondt om Torbjørn Egner, snarere tvert imot. Makan til fengende barnesanger og historier skal du lete lenge etter, iallefall med tanke på at de er skrevet for mange år siden.

Men.. det er alltid et men.. Jeg er iallefall sånn at når jeg har hørt en sang noen ganger, så begynner jeg å følge litt med på hva som egentlig blir sagt i teksten. Det er noen sangstrofer som jeg lurer på om kan være litt misvisende fra herr Egners side. Ble han en smule skrullete på sine gamle dager? Bare hør her:

“Så kom doktor Nesehorn med hatt og stokk og briller…” WHAT??!!

“Og Hoa hadde bukse på og buksen hans var lagd av strå, men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott!” Hm. Jeg undres på hvordan denne buksen ser ut. Viss stråene er hele ville de jo være helt stive, dvs at han blir gående som Herr Flick og har strå som kiler han i ræva hele dagen. Stakkars Hoa.

“… men flyet det datt ned. Og sykebilen kjørte til sykehuset med `n. Der lå han fire uker for han hadde brekt et ben.” Ærlig talt, vel var det en uheldig mann, men å komme fra en flystyrt med bare et brukket ben må nå vel sies å være HELDIG!!!

Nei, stakkars Torbjørn Egner var nok ikke med sine fulle fem alltid, det er jo ikke mye som er basert på fakta her nei! Det eneste jeg vet som stemmer overens med Egners figurer er Karius og Baktus. De er for tiden fengslet i Kongo….

Dra, trykk, og vips! oktober 28, 2009

Jeg har oppdaget noe nytt og fremmende, men akk så spennende. Dette er noe som millioner av mennesker verden over har oppdaget før meg, men det gir jeg blanke messingen i.. Jeg har oppdaget den befriende verdenen av: KREDITTKORT!  Jeg har aldri brukt kredittkort før, fordi jeg har alltid syntes det var uhyre skummelt. Men når kontoen blinker rødt og jeg bare MÅ handle, så må man handle. Uten penger.

Jeg gjenkjente faresignalene med en gang. Den ørlille prikkingen i leppen jeg får når jeg kjøper meg noe nytt. Shopperusen. Å tenk, jeg shoppet med luftpenger! Jeg kunne likså greit betalt med Monopol penger!!! For en følelese. Jeg kunne glatt ha kjøpt hele butikken. Men så skjedde det noe.. Fra bakerst i hjernebarken klarte forsyne meg fornuften å gjøre sin entre. (Tro meg, jeg hadde bundet han godt fast.)

Fornuften kom pustende og pesende mot meg og brølte: STOPP!!!! Er du forrykt, menneske?? Du er vel klar over at du må betale alt tilbake igjen, og med renter viss du ikke gjør det innen så så mange dager?? Jeg rødmet. Så klart visste jeg det. Men.. cut me some slack da.. Så deilig det var å føle seg økonomisk uavhengig for en liten stund, selv om det var 100% fake.. Fornuften kikket på meg over de tykke brilleglassene sine og grep telefonen.

“Hallo, er dette TV3?? Ja, god dag, mitt navn er Lindas Fornuft. Jeg vil gjerne melde min klient på til Luksusfellen…..”

Akk ja sann, penger er et nødvendig onde, og er nok best å bruke når de faktisk er i din egen neve….

Just another manic monday.. oktober 19, 2009

Etter en nydelig helg med jentene på hyttetur, ble hverdagen brått tredd over hodet mitt i dag morges. Morges er vel å overdrive når poden begynte å kvitre klokken halv fem. I forhold til andre vekkerklokker, har jeg ennå ikke klart å funnet noen snooze knapp på Thomas, så det var opp og hoppe klokken halv seks i dag. Snakk om å se i kryss. Jeg har aldri brettet klær klokken halv syv om morgenen før, men en gang måtte desverre bli den første.

Thomas er inne i en jeg-vil-ikke-sove-selv-om-jeg-er-aldri-så-trett-fase. Noen ganger trenger han bare sove en gang til dagen, andre ganger to. Jeg vet jeg har vært heldig som har hatt en baby som har sovet rundt siden han tok spenntak ut av livmoren min, men alikevel. Jeg tror ikke jeg er laget for morgener. Jeg er et C-menneske. Legger meg tidlig og står opp sent. Nå kan jeg ikke det lenger. Jeg er blitt mor. Ro og fred er ord som nå er blitt slettet fra mitt vokabular.

Men selv om alt står på hodet og mandagen er et faktum, klarer jeg ikke å la være å smile når gullet mitt setter i en skramlelatter når jeg blåser grøten kald. Han er jo bare herlig, og mor, hun må bare ta seg selv i nakken. Mandag morra blues kan bare komme. Thomas er min kur!

Jeg kommer ikke på jobb i dag, jeg.. em.. er syk eller no`… oktober 12, 2009

Jeg leste en litt spesiell artikkel i dag som du kan lese i sin fullhet på: http://e24.no/jobb/article3315977.ece.

Der stod det blant annet at en av tre lyver om sykefravær.. Dette var jo så klart i Amerika, men jeg tror nok at det kan forekomme her i det ganske land også. Det er jo noen dager da det er såååå fristende å bare ligge i sengen, lett at en tar en telefon til sjefen å sier: “Duuuu…. jeg har så vondt i hodet i dag, det er nok best jeg er hjemme i dag. Takk skal du ha, ja, jeg er nok bedre i morgen.. Hadet.” Klikk. Snork.

Nå har jo heldigvis ikke jeg den instillingen, og ikke har jeg mulighet til å gjøre dette heller med tanke på at jeg har en vekkerklokke på 1 år som ikke går an å skru av…

Men det som var det morsomme i denne artikkelen var de syke fraværsgrunnene som stod helt nederst.. Watch and learn…:

Uvanlige forklaringer

Den mest vanlig årsaken til fravær; nærmere én tredjedel (32 prosent) av de ansatte sier at de rett og slett ikke følte for å gå på jobb. 31 prosent sier at de hadde en avtale hos legen. Mens 28 prosent sier at de trengte å slappe av.

Enkelte har derimot helt andre forklaringer til sjefen, her er noen av dem:

- Jeg ble solbrent på en nakenstrand og kan ikke ha på meg klær.

- Jeg ble tatt for å selge en alligator.

- Kameratene mine stengte meg inne i en forlatt bil etter en helg med drikking.

- Min mor sa at jeg ikke fikk lov til å gå på jobb i dag.

- Jeg ble skadet etter å ha jaget en måke.

Så neste gang du bare ikke orker å stå opp å gå på jobb, er det bare å si at du ikke får lov av mor.. Veldig enkelt!

 

 Ser du for øvrig sånn ut når du våkner om morgenen, kan det være godt å ta seg en fri dag…..

The old me is dead and gone, but the new me has a cold.. oktober 5, 2009

Like sikkert som at bladene blir gule og faller til bakken er det at en bølge av snue skyller inn over landet.. Det er forkjølelses-sesong og her i huset har alle måttet bite i det altfor sure virus-eplet.. Men hva er egentlig en forkjølelse?? Lets have a look, shall we??

Forkjølelse er en mild virusinfeksjon i nesen og halsen. Vanlige symptomer er nysing, snufsing, tett nese, kløende eller sår hals, hoste, hodepine, og trøtthet. Forkjølelser varer som regel 3-5 dager, men hosten kan vare opp til tre uker. Barn har 6-8 forkjølelser for året, mens voksne har ca. 2-4 forkjølelser per år. Barn fra et halvt til 3 år rammes spesielt ofte.^[1]

Forkjølelse er den mest vanlige infeksjonssykdommen hos mennesker, med gjennomsnittlig litt over en infeksjon per år per person. Forkjølelseshyppigheten er størst i ung alder, og avtar med en fjerdedel ved pensjonsalder. Forkjølelse hører til gruppen øvre luftveisinfeksjoner. Den skiller seg fra influensa, en mer alvorlig øvre luftveisinfeksjon som i tillegg til forkjølelsessymptomene også følges av høy feber, frysninger og muskelsmerter. Forkjølelse i seg selv er sjelden livstruende, mens komplikasjoner som for eksempel lungebetennelse kan være dødelig for utsatte personer.

Så, ifølge Wikipedia, er vi dømt til snufsedøden alle og enhver noen ganger i året.. Jeg kan simpelthen ikke fordra å være forkjølet. Det er sikkert ikke så mange som liker det spesielt godt, jeg er klar over det, men er det ikke den mest irriterende ting i verden? Det er det samme hvert år:

•  Det begynner med 13,5 kilo snue som stopper hele oksygentilførselen til hjernen og får meg til å vandre i en salig snue-rus i flere dager.
• Etter hvert trekker snuen nedover i lungene og halsen er åpen for resten av viruset som ikke fikk kosetid nok i nesen. Jeg kan forstå disse stakkars viruskrabatene som ikke fikk gjøre noe når ALLE DE ANDRE FIKK LOV!!!!!!!! Derfor er halsen min rene Sodoma i flere dager med hosting ut av en annen verden.
• Når alt dette har gitt seg er jeg så utslitt at jeg MINST må ha en uke på meg for å komme meg ovenpå igjen.

Forkjølelse, omgangssyke og Mullah Krekar er bare noe vi må innfinne oss med at ikke kommer til å forsvinne med det første. Så når du ser meg i butikken kommer slepende bort til deg og spør: “Trenger du hjelp? SNUFS! HOST! HARK!” så ikke vær redd. Jeg er såre normal.

Ode til Stian. september 30, 2009

Slapp av, jeg skal ikke skrive side opp og side ned om hvor mye jeg simpelthen ELSKER Stian og at han er verdens BESTE ektemann, det skal jeg spare deg for, kjære leser. De som må hele tiden skrive hvordan de føler overfor sin ektefelle er for meg så sukkersøtt at det bobler over. Greit, du elsker han, fint det, noe annet spennende? Jeg skal tilføye det at jeg er ufattelig glad i mannen min og han betyr uendelig mye for meg og er min aller beste venn. Nå har jeg sagt det og har ikke tenkt å skrive det igjen. Han vet hvordan jeg føler, skjer det derimot en forandring skal jeg heller si i fra..

Det jeg ville skrive om i dag er hvilket arbeidsjern denne karen er. Jeg føler at kanskje denne bloggen kan være en oppmuntring til en sliten kropp som jobber og jobber for at vi skal ha tak over hodet. Jeg synes Miljøbygg er utrolig heldige som har fått Stian i firmaet sitt og det sier jeg ikke bare fordi han er mannen min.. men litt fordi også… knis..

Ikke bare har han bygget et hus til oss nesten mutters alene, men han har klart å vært en god ektemann og far oppi alt. Jeg kan telle på en hånd alle de kveldene han IKKE gikk i huset og jobbet etter en lang arbeidsdag, fordi han skulle bli ferdig til Thomas kom. Selv om ikke det gikk helt etter planen, fikk han det ferdig, og hvilken hus.

Jeg vil takke deg, Stian, for den du er. For alle de gode kvalitene dine og den gode arbeidsmoralen din som har hjulpet deg opp og frem i livet. Du er den alle kan stole 100% på..

Ett fett, to fett, bare fett, masse fett.. september 25, 2009

For alle dere der ute som har vært gravide, er det et velkjent fenomen at magen er en del “kvapsete” etterpå. Noen er mer plaget enn andre og på noen forsvinner denne dissende kakedeigen aldri. Jeg er stygt redd jeg har falt under denne siste kategorien.

Det hele begynte med at jeg helt sikkert var altfor fornøyd med meg selv under svangerskapet. Jeg elsket denne bulende magen, og når huden strakk seg, forsvant jammenmeg sideflesket også! Jeg var i den syvende himmel, og jeg skulle jo også bli mor! Så skjedde det da. Ungen ville jo ut. Fødselen startet og………

 #teksten er kortet ned med tanke på mine lesere med sarte øyne og lett påvirkelige fantasi#

…. du kan tro jeg pustet lettet ut!! Joda, fødselen var over og der hadde jeg en odelsgutt på magen. Wow, tenkte jeg. Magen er like stor. Det ble ikke bedre neste dag da jordmødrene skulle sjekke om livmoren hadde trukket seg tilbake som den skulle. En av våre nye landsmenn var det og hun trykket noen spisse fingre ned i magen min og unnskyldte det med at:

“Do har så mye fett…”

Egentlig tenkte jeg ikke så mye på det de første ukene og månedene, jeg tenkte at alt må jo få tid til å trekke seg tilbake.. At det heller skulle trekke seg NEDOVER var jeg ikke helt forberedt på. Så nå sitter jeg her da, med en mage som liker å poppe frem over bukselinningen titt og ofte og som jeg faktisk av og til må løfte litt på for å få tisse. Helt sant.

Nok er nok. Jeg har gått til krig mot fettet. Jeg har kjøpt meg rockering. Med humper inni som ser ut som den er laget av en overivrig fartshump-ingeniør. Jeg tviler på at magen noen gang kommer til å forsvinne, med tanke på at Thomas ikke skal være enebarn. Men fettet skal ikke få en lett kamp. Jeg skal slåss med det jeg kan.

Nei…. nå tror jeg at jeg slenger meg på sofaen med en pose chips. Jeg ser du himler med øynene, men hallo… ONDT SKAL ONDT FORDRIVE!!!!

…

Ja, det er farlig å leve.. september 16, 2009

.. ingen har ennå overlevd!!

Det er nå i disse baconssnufse- tider at jeg undres; hva er farlig og hva er hysteri?? Jeg leste nettopp på VG-nett at det er farlig å dusje. (http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=594645) Det er visst noen basslusker som lurer i dusjhodet og hopper på deg idet du skrur på vannet… For oss med vanlig sterkt immunforsvar er dette ikke så farlig, men er du syk bør du heller lukte.

Jeg lurer også på hvor d ble av SARS-viruset og fugleinfluensaen, de som angivelig skulle utrydde halve menneskeheten. Media ELSKER jo ting som kan skremme vannetav oss, og det klarer de også men ikke MEG!!!Nei, jeg er hverken redd for å dusje eller  redd for å klemme en gris. Jeg syns vi alle skal ta et standpunkt å si at vi ikke er redde: COME ON EVERYBODY, LETS HUG A PIG TODAY! YES, WE CAN!

.. og dette tjener de millioner på?? september 9, 2009

Jeg skjønner det bare ikke. Her sliter vi vanlige dødelige dag ut og dag inn med å tjene til livets opphold, og selv da sliter vi med å få det til å gå rundt. Så er det noen da, som har funnet den gylne middelvei. Oppskriften er såre enkel: Ta en fengende melodi, finn på en tekst uten innhold og til slutt the grande finale… ta av deg alle klærne å stå å vrikke seg i undertøyet.

Jeg har nå gjort det til min nye hobby å høre etter på tekstene på de låtene som spilles på radio. Jeg må si, det er mye forskjellig der ute. Jeg kan bare ikke fatte og begripe at disse puppedamene og bolemennene tjener så bra på noe så ufattelig dårlig. For å illustrere mitt poeng, her er et knippe strofer fra kjente sanger:

1. Shakira “Whenever wherever”:                                                                               lucky that my lips not only mumble,
   they spill kisses like a fountain,
   lucky that my breasts are small and humble
   so you don’t confuse them with mountains – Ingen har iallefall tatt mine pupper for fjell… Dumb ass…
2. 50 cent “Candy Shop”:                                                                                                   Get on top then get to bouncing round like a low rider
   I’m a seasons vet when it come to this shit
   After you broke up a sweat you can play with the stick
   I’m tryin to explain baby the best way I can
   I melt in your mouth girl, not in your hands (ha ha) – Æsj… hele sangen kan egentlig oppsummeres med ett ord: Æsj…
3. Britney Spears “Im a slave 4 U”:                                                                                  Get it get it, get it get it (WHOOOA)
   Get it get it, get it get it (WHOOOOOA)(Do you like it)
   Get it get it, get it get it (OOOHHHH)(This feels good) – Hele sangen kunne egentlig vært limt inn her..

Ja, listen kunne vært lenger.. Mye lenger.. Men nå har jeg altså fulgt disse oppskriftene og laget min egen lille sang, med en nynorsk vri:

Å baby baby

Eg veit korkje fram eller til

Eg hugleikar ditt lekam

Å baby baby

Kva skal eg gjera utan deg?

Å baby baby, o o o o o o o o o…

Platekontrakt here I come! Nå må jeg bare slanke meg ned i størrelse XXXXS, pumpe opp puppene og lære meg å gnikke meg oppetter en vegg. Piece of cake….